Læreplan

Kompetansemål som vi berører gjennom våre opplegg:

Mat og helse –

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke prinsipp for god hygiene og rom- og vektmål i samband med matlaging

Praktiske oppgaver som også er gøy/lærerike – konkret – noe som MÅ læres/pugges

  • utnytte lokale matressursar i matlaging og presentere alle ledda i produksjonskjeda frå råvare til ferdig matvare

Hydroponisk dyrking, vanlig dyrking, matsvinn, fisk

  • ta vare på maten og forklare kvifor det er viktig å gjere det

Matsvinn, havet, dyrking, sanking av ville vekster, hvorfor må vi gjøre det? Kanskje også fortelle om skolehagenes funksjon før i tiden.

  • planleggje og lage samisk mat og fortelje om måltidsskikkar i samisk kultur 

Sanking, røyking av fisk, ulike teknikker, praktisk, historiefortelling

  • lage enkle måltid og samtale om verdien av å ete saman med andre

Fellesskap, nåtid og fremtid, voksnes rolle

  • undersøkje rammene for skulemåltidet på sin eigen skule og bruke tabellar og figurar til å presentere kva dei går ut på

Naturfag –

Kompetansemål etter 2. trinn – naturfag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • undre seg, utforske og lage spørsmål i samarbeid med andre, og knytte dette til egne eller andres erfaringer 

Kunnskap, verdier, voksnes rolle

  • presentere sine funn og beskrive hvordan en har kommet frem til disse

Kreativitet, voksnes rolle (tiltro)

  • presentere egne idéer til teknologiske oppfinnelser

Samtale om dyrking og bærekraft

  • utforske og beskrive observerbare egenskaper hos ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper
  • utforske og beskrive lokale dyre- og plantearter og deres tilpasning til årstidene

Sesongbasert mat, jorda, dyrking bærekraft

  • oppleve naturen i ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon 

Hvilke fiskearter har vi gjennom året i Norge, hvorfor er det viktig å fremme det som er lokalt?

  • planlegge og gjennomføre undersøkelser av været, sammenlikne målinger og observasjoner og værtegn gjennom året
  • utforske sansene gjennom lek ute og inne, og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Kan man dyrke når det er frost? Har dere sett noe som vokser nå på denne årstiden?

  • gi eksempler på noen vanlige sykdommer og samtale om tiltak for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer

Samfunnsfag –

Kompetansemål etter 2. trinn samfunnsfag

Bærekraft, matsvinn, fisk, jorda, havet, dyrking, nåtid og fremtid

Hvor finner man informasjon? Skal vi ha link til gode kilder der vi henter informasjon?

Hva finnes lokalt? Hva har vi mye av på Jæren, både på jord og land?

Mette snakket om dette, viktig å få frem. Hva med avfallshåndtering?

Vegetarianer, veganer, glutenallergi, muslim, hindu, kosher, melkeallergi…

Folk som har flyttet til landet, samer, kvenere, etc

Avfall, klimastreik og dumpster diving

Norsk –

Muntlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Skriftlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving
  • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster
  • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Matematikk – I matematikk er det spesielt tall og måling som er aktuelle. Man bruker tall til å beregne grader, teller porsjoner, gange, plusse, dividere og så videre for å få til å beregne rett mengde.

Kristendom, religion, livssyn og etikk

 

Fra Hage til Mage baserer sin undervisning i stor grad på frukt og grønnsaker som skulle vært kastet. Barna blir matreddere sammen med oss og får oppleve hva man kan lage av overskuddsmat fra butikker som skulle vært kastet – og hvor mye godt den ennå kan brukes til. Vi ønsker å bidra til endringer i både forbrukerens og dagligvarehandelens måte å håndtere all den maten som ennå er fullt brukbar på. Vi mener at barn og unge kan være gode ambassadører til å påvirke sine familier. Vi må få øyene opp for det unyttige matsvinnet i vår del av verden.

Vi snakker om og reflekterer rundt den lange reisen maten har vært på, for så bare å bli kastet.

Matproduksjon setter sitt avtrykk på jorda vår, det er noe vi ønsker at barna skal få et innblikk i.

Mat- og helsefaget kan bidra til refleksjon rundt dette temaet. Vi vil snakke om konkrete ting som hva man kan gjøre. Barna skal få innsikt i matens opprinnelse og veien fra mat til måltid eller fra jord til bord. Vi lager enkle måltider og fokuserer på å skape en god sosial arena rundt måltidet.

Det å lære å lage mat fra bunnen vil gi barn en bedre forståelse for hva maten man spiser inneholder. De får et forhold til ingredienser og råvarer og prosessen med å lage noe som smaker godt og holder kroppen sunn, sterk og frisk.