Læreplan

Det er naturlig at vi forholder oss til kompetansemålene i grunnskolen når vi har undervisningsopplegg rettet mot skolene. 

Under vil dere se hva vi har trukket ut som vi tenker er relevant for det vi legger opp til hos oss. Vi forholder oss til kompetansemål frem til 4. trinn, fordi vi ønsker å sette fokuset faglig på de yngste. 

Mat og helse – kompetansemål etter 4. årstrinn

  • følgje prinsipp for god hygiene i samband med matlaging

Vi starter alltid med god hygiene og opprettholder dette underveis når vi lager mat sammen.

  • bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging

Våre kokker/formidlere viser ulike redskaper som kan brukes på et kjøkken, vi har ofte bruk for en kvern, pastamaskin, kjevler eller vekt for å bearbeide maten og lar eleven bli kjent med dette.Elevene er også med og skriver oppskrifter digitalt som vi bearbeider, de vil da måtte forholde seg til rom- og vektmål.

  • kjenne att smakar i mat og undre seg over kvifor smak er noko vi opplever ulikt

Viktigheten av å bruke sansene er noe vi fokuserer på, gode samtaler og vektlegging av individuelle smakspreferanser er fint for elevene å sette ord på, både for å tenke over dette og være interesserte i andres oppfatning.

  • fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

Vi har et bredt utvalg av frukt og grønnsaker som elevene vil få oppleve på en dag med oss. Vi snakker da også om viktigheten av et sunt og variert kosthold.

  • utnytte lokale matvarer i matlaging og presentere ledda i produksjonskjeda frå råvare til måltid

Gjennom å få sløye, filetere og tilberede grønnlistet fisk fra norske farvann vil elevene få kjennskap til hva som finnes i havet langs norskekysten. Når elevene kommer til vårt kjøkken vil de også kunne få en innføring i bruk av urter som vi dyrker selv. Er vi ute og lager mat på bål vil elevene oppleve sanketradisjonen og bli kjent med spiselige ville vekster.

  • sortere avfall i samband med matlaging og forklare kvifor det er viktig å gjere det

God kildesortering er bra for klimaet og kan bidra til diskusjon om sirkulærøkonomi.

  • lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre

Et måltid binder oss sammen sosialt, skaper gode samtaler det er en viktig arena som skal verdsettes.

  • samtale om måltidsskikkar frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar, og om verdien av å ete saman med andre

Måltidets verdi er forskjellig i ulike kulturer, det er et spennende tema som bidrar til undring.

  • samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag

Vi trenger mat for å lære, vokse og fungere godt. Vi trenger også skoler som tør å ta tak i at skolemåltidet er en sosial arena som og ikke skal brukes til å dempe uro. Gode samtaler skaper gode skolehverdager.

Naturfag – kompetansemål etter 2. trinn 

  • undre seg, utforske og lage spørsmål i samarbeid med andre, og knytte dette til egne eller andres erfaringer 

Når det gjelder dyrking er det mange familier som dyrker ting hjemme, på hytten, i urbane strøk og annet. Her kan man undre seg og dele erfaringer rundt det å være mer selvforsynt. Hva gjør de ulike familier ift kompostering, hagebruk, fermentering og annet som er relevante i våre hverdager for å bli mer grønne. 

  • presentere sine funn og beskrive hvordan en har kommet frem til disse

Vi printer ut bilder av spiselige ville vekster som elevene skal prøve å finne på steder vi er på tur. Før disse kan spises kan vi sammenligne bilder og kjennetegn til funnet og finne ut om det er rett vekst.

  • presentere egne idéer til teknologiske oppfinnelser

Vi har tilgang til en smoothiesykkel, et hydroponisk dyrkeanlegg, bokashi-kompostering og solcellepanel, dette er noe som kan bidra til elevers refleksjon rundt spennende oppfinnelser. 

  • utforske og beskrive lokale dyre- og plantearter og deres tilpasning til årstidene

Vi fremhever norske fiske- og skalldyrslag i våre undervisningsopplegg, i visse sesonger er det enkelte dyr og planter som er tilgjengelige. Vi samtaler rundt dette og hvorfor det er sånn.

I skolehagen har vi også ting som vokser og kan spises på tross av kuldegrader, hvorfor er det slik at noen vekster trenger sol og varme og mens andre tåler kulde godt?

Naturfag – kompetansemål etter 4. trinn

utforske og beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer

På kjøkkenet skjer det mange kjemiske prosesser. Når vi lager majones blander vi to flytende ting som blir til en stiv masse. Når vi bruker tørris til å lage is av flytende vesker blir det stivt, dette er morsomt å teste ut og sette ord på. 

  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

Vi bruker naturens spiskammer og tar elevene bli kjent med ville, spiselige vekster i Norge.

  • gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas

Når vi har med fisk bruker vi WWF sin sjømatguide, dette er for å sette fokus på grønnlistet fisk som det er nok av i havet.

Kompetansemål etter 2. trinn samfunnsfag

  • utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan

Kosthold har endret seg veldig de to siste menneskealdrene og det er spesielt med tanke på familieforhold som begge i arbeid, mer industrialisering og lettere tilgang til varer fra hele verden. 

  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val

Ulike religioner og livssyn gjør at man kanskje også velger et spesielt kosthold man ønsker å følge. Vi er også blitt rikere og har større tilgang til matvarer og kan være mer selektive i hva vi liker og ikke. 

  • utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet

Matsvinn er en stor klimautfordring vi står overfor i dag, men som er den enkleste å gjøre noe med. Gjennom våre opplegg blir elevene kjent med en del av problematikken som gjelder det at butikkene må ha et godt utvalg av frukt og grønt som vi forbrukere vil kjøpe, samtidig som det oppstår mye svinn når vi må kaste det som har fått merker eller er pakket i store pakker, hvor det er en vare som blir dårlig blant resten som er spiselig ennå. Spørsmål rundt hva man kan gjøre for endre dagligvarehandelens utfordringer og forbrukernes vaner er viktige spørsmål vi stiller elevene. 

Vi samtaler om hva som skjer i vårt samfunn enten det gjelder kildesortering, dumpster diving, matssentralen, strandrydding og andre temaer som er relevante for vårt klima og nærmiljø. 

Det er også viktig i arbeid med barn å gi inntrykk av de gode tingene som skjer ved å trekke frem positive eksempler i en verden hvor det skjer mye skremmende og negativt. 

utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre

Globalisering har stor påvirkning på våre spisevaner. Vi har god tilgang på varer fra andre deler av verden og vårt kosthold blir også endret av det. 

Kompetansemål etter 4. trinn samfunnsfag

  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling

Vi har mange gode eksempler å trekke frem som vi vil vise elevene. Samtidig tenker vi i en opplæringssammenheng at det er viktig å kople seg på FNs bærekraftsmål. For Fra Hage til Mage er nummer 12 med ansvarlig forbruk og produksjon viktig å trekke frem, deretter 3 (god helse), 13 (stoppe klimaendringer), 14 (liv under vann) og 15 (liv på land). 

Tverrfaglighet

Både matematikk (med måleenheter og praktisk anvendt matematikk under matlaging), norsk (med det å kunne skrive i flere fag og bruke tastatur til å skrive inn oppskrifter på våre iPader) og KRLE (hvor man diskuterer etiske sider ved vår ressursbruk og toleranse for hverandres levesett) er temaer vi kommer innom. Det er mye vi kan trekke ut av undervisningen og som våre formidlere er kjent med for å hjelpe lærere til å kunne vurdere elevene i våre opplegg også.